Selve kampen var ganske jevnspilt, kanskje til og med med et visst overtak til Storhamar. Men så var det sånn at VIF var sterkest rundt eget mål og frekkest foran Oskar Östlund og det ble utslagsgivende i en ultimat frustrerende kamp for SIL som måtte se seg slått 3-0. Avgjørelsen falt med to kjappe mål midt i andre periode, kanskje i den beste perioden SIL hadde i løpet av kampen.
Storhamar gikk offensivt til verks, men slet med å bryte gjennom VIFs aggressive forsvar. Ikke minst syntes det i to overtall hvor de gulkledde knapt kom inn i sona til hjemmelaget. Vålerenga på sin side var tålmodige og gikk fornuftig, men tøft fram. Det ble litt stillingskrig av det hele, men med snaue sju minutter igjen å spille av perioden tok de da også ledelsen med et mål som hadde intensitet i bunnen. Storhamar mistet pucken litt enkelt og VIF presset seg helt inn på mål hvor til slutt Thomas Olsen fikk lurt pucken over streken. Eirik Skadsdammen hadde de beste sjansene for SIL. Først traff han stolpen da han prøvde å jobbe inn en puck fra kort hold og med dårlig vinkel, så med seks sekunder igjen på perioden ble han stoppet av Søberg i en mot en. Om man tar med en god redning fra Oskar Östlund mot Ahlholm så skulle sjansene være oppsummert.
Det ble en frustrerende midtperiode for SIL. De tok tak i det fra start og kom langt bedre til i offensiv sone. VIF pådro seg igjen to kjappe utvisninger og nå fungerte overtallet langt bedre. Det ble et par greie sjanser av det og etter de første ti minuttene var det litt rart at de gule og blå ikke var tilbake i kampen. Det eneste som egentlig manglet var noen som «ga litt mer trøen» og var mer distinkte enn de var. Da alt begynte å se bra ut kom kalddusjen. VIF scoret to ganger på et drøyt minutt. De hadde allerede vist at de var farlige da de fikk muligheten og Oskar Östlund ble redningen da Juell plutselig var fri. Da Lindström fikk stå alene var man ikke like heldige og pucken føk inn oppe i krysset. Før SIL hadde fått ristet av seg skuffelsen styrte Trygg inn 3-0. Det gjenspeilet ikke nødvendigvis kampbildet. Storhamar trengte et raskt mål for å komme tilbake, men det ble med halvsjanser og perioden tikket med med skikkelig motbakke i målprotokollen.
Storhamar gikk ut i hundre for å få en start å bygge på. Det ble ikke de aller største sjansene av det og det man tok en god Søberg seg av. Momentumet døde ut noe da Daniel Hermansson i etterkant ble dømt til fire minutter i fryseboksen for høy kølle. Undertallet var bra og VIF ble nektet sjanser, og i fem mot fem tok SIL over igjen, dog uten den helt store trua i avslutningene. VIF tok til slutt tre fortjente poeng på bakgrunn av å ha vært best foran begge målene og tatt sjansene de fikk.
Kampfakta:
Vålerenga – Storhamar 3-0 (1-0, 2-0, 0-0)
Jordal Amfi, 2316 tilsk.
1. periode:
1-0 (13.23) Thomas Olsen (Jonas Oppøyen, Filip Gunnarsson)
2. periode:
2-0 (30.48) Tobias Lindström (Rasmus Ahlholm, Martin Laumann Ylven), 3-0 (31.27) Mathias Trygg (Jonas Knutsen, Brede Cszisar)
Skudd: 23-33 (8-4, 11-16, 4-13)
Dommere: Tor Olav Johnsen og Lars Arve Kronborg
Utv: VIF 6 x 2 min, SIL 5 x 2 min