Josh Nicholls ble den store helten i finalens første sudden death. Alene med keeper gjorde han ingen feil og fintet Storhamar til 3-1 i kamper! De tilreisende fikk gledesfnatt og laget skaffet seg tre sjanser til å avgjøre det hele. På vei dit hadde det blitt en kamp som ikke liknet de foregående spesielt. Denne gangen ble det stillingskrig nesten hele veien mellom to forsiktige lag.
Storhamar tok initiativ i åpningen, men hjemmelaget svarte raskt og tok voldsomt over en periode. Beina gikk som trommestikker og intensiteten var voldsomt høy. Backene overkompliserte jobben sin og bød på farligheter med dribling rundt eget mål. Etter fem minutter ble det straffet da Benik snappet pucken og gjorde 1-0. Like etter holdt det på å skje igjen, men denne gangen endte det med utvisning. Storhamar sto av den og spiste seg sakte, men sikkert inn i kampen igjen. Det ble ikke det store trøkket eller sjansene av det, men utviklingen var i allefall god. Etter et mesterlig avklart undertall fem minutter før pause begynte det å likne noe igjen. Kodie Curran styrte og stelte som vanen er og det var ytterst nære at han fikk presset inn en puck fra kloss hold. Noen uttelling før pause ble det imidlertid ikke i en heller sjansefattig periode.
Midtperioden ble det mer trøkk i. Storhamar kom best ut og utliknet før minuttet var gått. Steffen Thoresen fikk pucken på bakre stolpe og løftet elegant inn 1-1. Det ble sjanser til begge lag, men ingen greide helt få dreis på avslutningene. Tross utlikningen var det hjemmelaget som trøkket i starten, ikke minst takket være et overtall. Først i fem mot fem kom muligheten, men Oskar Östlund var på jobb og ryddet opp. Storhamar fikk etterhvert også prøve seg med en mann mer, men det ble mye armer og bein av det. Etter dette fikk gjestene mer trøkk og brukbare sjanser, men kom ikke nærmere enn et stolpeskudd fra Curran. Temperaturen steg stadig, men dommerene holdt kontrollen på det uten å blåse flere utvisninger.
Det var mer pondus over det offensive hos Storhamar i starten, men det ble ikke de helt store sjansene av det. Etterhvert gikk lagene igjen over til å utlikne hverandre og det ble stillingskrig. Lillehammer slapp nå og da litt lett til på overganger, men klarte ikke få det helt store ut av det. Det var mye hardt arbeid og lite finesse, typisk viktig sluttspillkamp på mange måter. Mye tydet på at første målet ville vinne og da ble begge lag litt forsiktige. Dermed måtte man jobbe overtid for å kåre en vinner.
Sudden ble som vanlig dramatiske saker. Storhamar gikk offensivt ut og fikk snart prøve seg i overtall. En nydelig sjanse til å avgjøre, men det ville seg ikke helt. Joakim Jensen hadde en kjempesjanse helt mot slutten, men på nesten uforståelig vis kom Bengtsberg bortpå pucken og fikk den over. Ikke før var man tilbake i fem mot fem var det hjemmelaget som fikk sjansen i overtall. Storhamar var som tidligere stabile med en mann mindre og holdt unna også denne gang. Man kom seg over på offensiven og vasket fram flere gode sjanser. Eirik Skadsdammen fikk ikke skikkelig trøkk på avslutningen, mens Currans skudd utenfra mer eller mindre traff keeper. Så, etter ni minutter og seksten sekunder kunne Storhamar-svingen eksplodere i gledesrus. Igjen var Kodie Curran involvert, denne gang med et herlig gjennomspill til kompisen Josh Nicholls. Han kom helt alene mot Bengtsberg og dro han ut som han aldri skulle gjort noe annet. Pucken ble kontrollert lagt i mål og matchball sikret!
Kampfakta:
Lillehammer – Storhamar 1-2 SD (1-0, 0-1, 0-0, 0-1), 1-3 i kamper
Kristinshall, 3083 tilsk.
1. periode:
1-0 (4.47) Joey Benik (Uass.)
2. periode:
1-1 (20.39) Steffen Thoresen (Mikkel Søgaard, Martin Rønnild)
3. periode:
Ingen scoringer
4. periode:
1-2 (69.16) Josh Nicholls (Kodie Curran, Kenney Morrison)
Skudd: 23-26 (5-5, 8-8, 8-6, 2-7)
Dommere: Tor Olav Johnsen og Robert Hallin
Utv.: LIK 3 x 2 min., SIL 5 x 2 min.